Energibruk i bygg

Den norske bygningsmassen står for omtrent 40 prosent av landets totale energiforbruk. Undersøkelser fra internasjonale storbyer har vist at det er innenfor bygg vi har størst potensial for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Andre undersøkelser viser at flere av de tiltakene som medfører redusert energibruk er lønnsomme. Derfor er det et paradoks at ikke investeringer innen energieffektivisering gjennomføres.

For å komme til bunns i dette gjennomførte Bellona og Siemens i 2008 den såkalte Barrierestudien. Hovedfunnene der var:

• Lovverket fanger ikke opp energieffektiviseringspotensialet i den norske byggmassen. Myndighetene må derfor skjerpe krav til energibruk og kontroll av energieffektiviserende tiltak.
• Kommunal sektor har ikke tilgang på finansieringsmidler. Kunnskap og vilje til investeringer er til stede, men finansieringen uteblir.

• Forholdet mellom utbygger og leietager reduserer investeringer i energieffektivisering. Det er utbygger/boligeier som står for utgiftene, mens leietager får fordelene – ofte uten å se gevinsten av dette. En modell for gevinstfordeling er overmoden.

• Det offentlige støtteapparatet er ikke optimalt. Søknader krever for store ressurser og støttemidlene er ikke store nok til å utløse potensialet i bygningsmassen.
  
  
• Nå virker det som om at lovverket strammes inn, slik at Norge følger EUs utvikling mot passivhusstandard for nybygg rundt 2020. I EU og en rekke andre land er det strenge regler for eksisterende bygg, hvor blant annet oppussig/tilbygg eller endring i bygget medfører at hele bygget må gjøres om til å møte dagens energikrav.

• Det må stilles krav til helhetlig planlegging av effektiv energibruk i alle ledd.

• Offentlige støtteordninger må forbedres. For pilotprosjekter fungerer Enovas støtteordning, spesielt for nybygging. Men søknadsprosessen bør forenkles. I tillegg bør Enova tilføres mer midler, slik at flere prosjekter kan få mer støtte. Søknadsmengden er stor, og potensialet for utvidelse av ordningen er tilsvarende. Norge mangler et godt system for å få gjennomført tiltak i det store antallet eksisterende bygg. Selv om Enova støtter pilotprosjekter innen denne sektoren også, finnes det få virkemidler for å få hevet ambisjonsnivået når vanlige folk ønsker å rehabilitere eller bygge på. ENØK-etaten i Oslo støtter mange tiltak, men er begrenset til Oslo. Enovas tilsvarende støtteordning dekker hele landet, men dekker lang færre tiltak. Felles for begge er at beløpene man mottar er moderate. Bellona anbefaler et landsdekkende system med rettighetsbaserte støtteløsninger, der beløpet økes og antall tiltak som støttes utvides.

• Hvite sertifikater. Norge kan ta igjen Europa på energieffektivisering ved å innføre hvite sertifikater, viser rapporten ”Hvite sertifikater og energispareforpliktelser", som er utarbeidet av Bellona og Norsk Teknologi (2010).  Rapporten viser at innføring av hvite sertifikater har vært vellykket i en rekke europeiske land, og at denne markedsmekanismen er et enkelt og forutsigbart system for å sikre energieffektivisering. Flere av landene har overoppfylt sine mål ved bruk av denne mekanismen.
  
  Hvite sertifikater kan på mange måter sammenlignes med grønne sertifikater. De hvite skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, og fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås. På samme måte som man mottar et grønt sertifikat når man kjøper fornybar energi, mottar man et hvitt sertifikat når man har gjennomført eller finansiert et energieffektiviseringstiltak.