Internasjonale avtaler

I 1992 ble Klimakonvensjonen vedtatt, det sentrale rammeverket for internasjonalt samarbeid i kampen mot klimaendringer. Konvensjonen trådte i kraft i 1994, og 194 stater, inkludert EU, har ratifisert avtalen.

Klimakonvensjonen ble fulgt opp av Kyotoprotokollen i 1997. Denne fastsetter bindende og tallfestede rammer for utslipp av klimagasser.

Verden har imidlertid og fortsatt ikke en global, bindende avtale som kan overta når Kyotoprotokollen løper ut i 2012. Klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i desember 2010 fikk bedre resultater enn mange forventet på forhånd – og det er knyttet håp til at man vil oppnå en mer forpliktende enighet under COP17 i den sørafrikanske byen Durban i 2011.

Et globalt problem krever globale løsninger og forutsetter internasjonalt samarbeid. Bellona ønsker en ambisiøs juridisk bindende klimaavtale så snart som mulig. Det er ikke mulig å kompromisse om CO₂-mengder i atmosfæren: Verden har et absolutt mål som må oppfylles.

Uansett hvordan det går videre i de internasjonale klimaforhandlingene, vil verden ha behov for løsninger, at noen tar dem i bruk og iverksetter kraftige utslippskutt – selv om ikke andre gjør det samme.