Ressursknapphet

Til grunn for norsk avfalls- og ressurspolitikk ligger målet om å utnytte avfall som råstoff i ny produksjon. Gjennom en slik praksis utnyttes ikke bare fornybare ressurser på en bedre måte, men samtidig minimeres også  forurensning og andre uønskede miljøeffekter som avfallet ellers ville gitt opphav til. I Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand defineres tre viktige avfallspolitiske mål. For det første skal samlede avfallsmengder minimeres på en måte som medfører at utviklingen i generte avfallsmengder ligger langt lavere enn den økonomiske veksten. For det andre skal andelen avfall som går til gjenvinning løftes til 80 prosent, og for det tredje skal alt farlig avfall sikres en forsvarlig sluttbehandling. En ny stortingsmelding om avfall skal etter planen legges fram våren 2013.

Som utgangspunkt for valg av foretrukket behandlingsmåte ligger i følge norsk avfallspolitikk det såkalte avfallshierakiet. Dette er en rangering av ulike behandlingsmåter for avfall. Nederst i avfallshierkaiet står deponering som er den minst fordelaktige behandlingsmåten. Ved deponering mister man råstoffene som finnes i avfallet som isteden tar opp plass og forurenser området som det deponeres i. Øverst i

avfallshierakiet står prinsippet om at man skal unngå produksjon av avfall som ikke er nødvendig. Videre følger gjenbruk som normalt vil være mer miljøeffektivt enn materialgjenvinning – som igjen oftest vil være mer miljøeffektivt enn forbrenning med energigjenvinning.